fredag

...og som vi klinker til!

Første dagen med skritteller resulterte med hele 9565 skritt. Det er en rekord som vil holde seg en god stund. Etter å ha løpt Oslo på kryss og tvers, så gikk telleren på høygir. Det hjalp heller ikke stort da eieren rotet seg vekk på en t-banestasjon. Noen av disse stasjonene er jo som pyramider å regne, og spesielt den på Sinsen er forvirrende. Etter å ha prøvd alle utganger, løpt opp og ned trapper - fant hodet mitt ut, etter nøye gjennomtenkning ,at jeg hadde gått ut i feil ende av stasjonen og derfor havnet midt på motorveien flere ganger.

torsdag

Muffindelikatesse

Supermarkedtrollet trampet inn i Norge med big size American sneakers en gang etter 2.verdenskrig. Effektivitet og stort utvalg var stikkordene som sto på agendaen. Men i dette supermarkedsluket forsvant også bakeriene, slakterene og andre lokale matbutikker, og sammen med dem en årlang rekke mathåndtverkstradisjon. Derfor er det svært gledelig at disse butikkene til stadig popper opp igjen, og et nydelig (og velsmakende) bakeri ligger på Torshov. Der har de tusenårets beste, grove blåbærmuffins som burde hatt førstesideoppslag i alle landets aviser. Legger ved en link til bakeriet samt et foto av superblåbærmuffdelikatessen.


onsdag

De tre spraymaterer

Allergi kan opptre svært merkelig. Etter år med stedvis tett nese - ble det endelig satt vind i seilene med en offensiv øre/nese/hals-spesialist på Lørenskog før jul. Etter sterke mistanker om skjeve nesevegger, så fant legen ut at nesen er belemret med allergi. Etter nærmere etterforskning ble det konkludert med at det er gressvarianten som har gått til invasjon. Det merkelige i denne sammenhengen er at allergien ser ut til å gå til massive angrep midtvinters! Det gjør situasjonen noe uforutsigelig - og i den anledning har det blitt satt inn et motangrep bestående av Nasonex, Otrivin og Oxilin. Mine tre musketerer.

Små prinser

Nå klekker venninnene mine - og da er det tid for å lage babyklekkekort. Denne gangen har det kommet små prinser til verden, og da valgte jeg å lage kort i brun - og blåtoner. Motivet er fra en butikkpose, kantene er distressa og jeg har pynta motivet med nestle die cut-hjerte, Tim Holtz-tags, blomster og sommerfugler.

tirsdag

Walking Style


Et relativt impulsivt besøk på G-sport resulterte i et innkjøp av en skritteller i dag. Den store hypen på disse skrittellerene er nok lengst forbi, men målet her må være å lage en intern konkurrere med seg selv. For at denne traskinga skal ha noen effekt, så må man gå 10000 skritt - et svimlende, høyt tall i denne sammenheng. Derfor er det mye viktigere å sette seg realistiske mål, og derfor er et foreløbig mål 10000 skritt i uka, på samme dag.

Det merkelige med denne nye duppeditten, som skal sitte fast i bukselinninga, var at det fulgte med så mange deler for å få den til å fungere. I min dissekering av pakkens innhold fant jeg både det ene og det andre - og kom til den konklusjonen at det kreves noe teknisk innsikt for å få slike til å fungere. Blant annet må man sette i et batteri (made in Indonesia) i telleren (made in China(!)), og det tok meg en halvtime kun å skjønne at den flate metalldingsen var til å skru opp skruen i batterilokket. Deretter fulgte tre meter med bruksanvisning for innstillinger. Livet har mange utfordringer.

mandag

Ørene detter av

Det er på nyåret, og som alle andre i bransjen "nyttårsforsetter-er-ikke-til-for-å-holdes" listet jeg meg inn på et treningsenter i helga - og fikk gjort unna en styrkeøkt. Men det er forunderlig at disse treningsbunkerne alltid skal ha så grell musikk på høytalerne. Halvparten av de i samme kategori som meg blir skremt bort underveis fordi en vilkårlig mix-plate har blitt satt på - og den surrer og går i spilleren til stengetid . Det er et mysterium at det skal være så vanskelig å finne god musikk til trening, ikke bare billig boomblaster-musikk som får ørene til å dette av. Ved neste forsøk blir det ørepropper. Eller innkjøp av en unøyaktig skritteller.

lørdag

PASS DEG!

Barneoppdragelse kan sparke litt i alle retninger i perioder. 3-åringen som jeg bor i lag med er inne i en kommando-fase, og i den forbindelse har det blitt satt i gang en iherdig innlæring av å lære og spørre pent ("...kan jeg få?") når man vil noe. Under middagsforberedelser denne uka ville den lille røre i steikepanna, og forsøkte intensivt å flytte på matmor vekk fra steikeovnen: - PASS DEG, MAMMA! Med en pedagogisk tilnærming spør mor om hva det egentlig heter. Etter en kort betenknigstid hyler den lille utålmodig: - Kan jeg få....PASS DEG?!

Gubbe-Norge AS

Det er et stort paradoks i OL, og det er at jenter ikke får konkurrere i hopping - mens de får lov til å kjøre seg fillete i utfor. Her er det en logisk brist et sted som har sitt opphav gubbete forestillinger om at den kvinnelige motparten ikke vil tåle hoppsporten ut i fra sine fysiske forutsetninger og begrensninger - og konkurranse er iallefall et fy-ord i denne sammenhengen. Ettersom hoppsporten, ifølge gubbeklubben, er som ekstremsport å regne - så har vi jo ingen jenter som driver med slike utidige aktiviteter. Cecilie Skog  krysset jo bare Antarktis, uten etterforsyninger, i januar i år.

http://www.explorapoles.org/pics/polar_travellers/portrait_grand_or.jpg

Same shit, new wrapping

I et svakt, men sultent, øyeblikk labbet jeg inn på Narvesen for å kjøpe meg pølse i går etter en tærende forelesning på HiO. Grunnet en god selger i kassa, sto jeg plutselig med en hamburgerpølse og den nye Solo sitron i labben. Men hva slags merkelig mat er dette, egentlig?? Pølsa skal fungere som en erstatning for at butikken ikke selger hamburgere, men av en eller annen grunn blir det ikke helt det samme å spise mat som ser ut som om den har kommet ut noens bakende. Etter diskret pølsetesting i noen minutter, i gående tilstand, fikk nærmeste skjære seg et herremåltid, mens jeg sto igjen med et skrapt pølsebrød. (Som erstatning for pommes frites får man med potetsalat, den billige varianten som kjøpes på Prix for 0 kr kg). Neste gang blir det bolle. Uten rosin.

http://www.magnor-servicesenter.no/image002.JPG

fredag

Melody&Snow

Det er en akrobatisk øvelse å bevege seg rundt i Oslos gater om dagen. Snø og slaps i herlig harmoni bød på utfordringer da konsertbilletter skulle hentes på Konserthuset. Egnet skotøy var ikke høyhælte støvletter uten foring. Ved ankomsten på konserthuset var lilletå forfryst og veska hang fast i døra. Men hva gjør man ikke for å skaffe sine foreldre konsertbilletter til Melody Gardot? Den amerikanske jazzsangerinna, som ble  påkjørt og fikk bl.a hodeskader, men har gjort musikalsk kometkarriere det siste året. Amerikanerne elsker (som alltid) historien hennes. Og det er ikke akkurat en ulempe at hun er gudinnevakker og synger bra, heller. Anbefaler tolkningen hennes av "Over the Rainbow".


http://www.ninebullets.net/wp-images/melody_gardot.jpg

torsdag

Tor-JA!

Utrolig nok så er det en norsk utøver som faktisk fortjener en gullmedalje i OL, og det er Tora Berger. Selv idrettstøle Lotterud hoppet i bilssetet av begeistring da hun fikk høre resultatet. Etter utallige nest-best resultater, så var dette her faktisk fullt fortjent. Dessuten er det 100% diggbart med ei jente uten mascara i skisporet. Alle vet jo at mascara og skismørning lett kan forveksles.




http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00555/Tora_Berger__Kollen_555849c.jpg

Hvor er plommen?

Et beskjedent knippe elever spurte om jeg kunne blogge om Freias påskeegg på Kariannes Klinkekule. Ettersom jeg stifta bekjentskap med produktet forrige helg, så er det et noe tynt grunnlag for en bedømming. Men en ivrig elev mente at det er måten man spiser egget som er viktig, at den måten rett og slett er å putte hele egget inn i munnen og deretter starte kjeveakrobatikken. Etter mitt skjønn, er det en interessant måte å spise egg på, og ikke minst - svært effektivt. Egget i seg selv består av en en mørk sjokoladehinne med et lettere klisset, hvitt materiale på innsiden. I kartongen følger det med en egen skje som kan ikke brukes til noen ting annet enn å spise Freia sjokoladeegg. Etter eggtestspisingen forrige uke, ble konklusjonen min at egget også mangler en vital del; plommen. Dessuten er det lenge til påske.



http://www.studvest.no/bilder/2008/03/11/8323_pskegodt_freiapskeegg.jpg

Hildes hysjetusj

På rom 238 er det alltid en god stemning blant kollegaene. Likevel kan det ved enkelte anledninger oppstå merkverdige situasjoner, da gjerne i forhold til materiell som arbeidsgiveren utstyrer sine trofast ansatte med. Hildes hysjetusj ble et begrep da en kollega spurte Hilde om navnet på en person, og fikk i retur flere, korte hysj som svar. Noe forvirret over det- forsøker kollegaen å finne logikken i det lille opptrinnet, men Hilde er likevel snar og gir vedkommende navnet på personen, og det forvirrede øyeblikket ser ut til å forsvinne stille ut hjernebarkens bakdører. Men kort tid etter så kommer det igjen flere hysj fra Hildes hjørne, men denne gangen går man grundigere til verks i mysteriet og finner ut at Hildes tusj har hysjeegenskaper. Det er en logisk forklaring på alt.


http://www.formfett.net/wp-content/uploads/2008/03/tusj.jpg

Skolisse

Det er merkelig hvordan ulike, sosiale situasjoner kan oppstå innad i en sosial gruppe. Blant annet har undertegnede funnet ut at enkelte kombinasjer ikke er av det heldige slaget. Et eksempel er konstillasjonen "person med utagerende, sosial ferdighet møter person med ryggrad som ei skolisse". Da kan det plutselig skje mye uforutsett, og de merkeligste situasjoner oppstår. For en stakkar, som hverken er utagerende og lisseløs, kan det skape en del hodebry.

onsdag

Hawaiiplomme

På min nesten daglige ferd gjennom Rema 1000, på jakt etter noe spiselig, kom jeg over produktet "Hawaiiplomme" i kjøttvareavdelinga. Smaker godt, men har rart navn. Burde strengt tatt hatt tilhold i fruktdisken.

Herre min hatt

Niels Fredrik Dahl gav ut i 2009 boka "Herre" med utgangspunkt i trekantspillet mellom norske storheter som Camilla Collett, Johan S. Welhaven og denne denne fomlete Bernhard Herre - som i de fleste sammenhenger opptrer som en kulissa i kjærlighetshistorien mellom de to førstnevnte. Med denne boka er ikke Bernard lenger en stumtjener som de to andre henger hatte sin på, forfatteren prøver å løfte hans historie fram i offentligheten. Og derfor blir det også en ironisk distanse til den leksikalske betydningen av bokas tittel - denne Bernhard var langt fra noen herre og enda mindre herre over situasjonen. Men boka blir et svultsig epos av Bernhards håpløse kjærlighet til Camilla. Det myldrer av språklige bilder som gjør det nærmest slitsomt å lese boka fordi tettheten av dem blir for høy. I tillegg ble leseren gjentatte ganger irritert på hovedkarakterens endeløse drømmer om denne norske madonnaen som aldri ville ha ham. Som en god tenåring ville sagt det; Get over it!

Didaktisk er det mulig å bruke boka som en del av litteraturhistorieundervisninga. Men da blir Bernhard Herre atter en gang en stumtjener. Naturlig nok.



http://www.oktober.no/var/ezwebin_site/storage/images/boeker/skjoennlitteratur/romaner/herre/innbundet/19962-2-nor-NO/innbundet.jpg

tirsdag

Ringeregning

En god kollega mannet seg i lunsjpausen opp til å ringe telefonselskapet grunnet en altfor høy telefonregning. Samtalen startet friskt med en høyst pågående kollega som krevde et klart svar fra det som regnes som telefonmafiaen. Likevel endte samtalen brått etter en kort sjekk i telefonsselskapets arkiver. Da hun ble spurt av pågående kollegaer om hva som var årsaken til at store summer hadde plutselig dukket opp, var svaret:

"Jeg gav penger til Haiti." Lett å glemme.

mandag

Heia Norge?

I dag fikk dem norske skistoltheten seg en alvorlig slagside da det langrennsgutta totalkollapset på dagens distanse. Kommentatorene finner på unnskyldninger for systemsvikten, og Ola Nordmann slikker sine sår ved å si at det var "feil" distanse for Petter & Company. Men saken er jo at andre nasjoner også leiter ferbrilsk etter toppformen før et mesterskap, det finnes tilogmed et par svensker som kan gå på ski! Hvilken knekk får ikke vår nasjonale stolhetsfølelse av slikt? Hvilken innsikt som plutselig åpenbarer seg for oss? Og med slike store sannheter ruslende rundt i leieren, så er det ikke rart troppen har 4 psykologer på heltid med under mesterskapet.

Det skal ikke forundre meg om Norge må gjennom et mesterskap uten et eneste gull. Det er ingen automatikk i at en 3.plass i et verdenscuprenn gir medalje. Det er ikke gitt Bjørndalen tar 4 nye, strake gull. Og kanskje har vi godt av at medaljene ikke drysser ned rundt oss som juletregrannåler i januar. Overmot står for fall.



http://www.vg.no/uploaded/image/bilderigg/2009/03/18/1237373192909_515.jpg

søndag

Pus i potetgull - potetgull i pus

Pus er en usunn katt. Hver kveld, rett før leggetid, pleier hun å holde en gnålete intimkonsert for resten av husets beboere. I kveld valgte hun en annen strategi i sin oppmerksomhetssanking, det ved å stappe hodet ned i "nå-lager-jeg-arbeidsplaner-potetgullposen" min, i håp at det ville vekke oppmerksomhet hos eieren. Det gjorde det.

Herlige grå

Kordame Lotterud stilte med mot i brøstet og svett i pannen til søndagens kordyst. Men hvem hadde trodd at en gjeng gitarferske 70-åringer ville stikke av med all trampeklappen og et ekstranummer? For disse damene ("De små grå") har i lag med gitarlærer Bjørn Skogstad ("De små grå"-sjef) laget et lite stykke sjarmerende musikkhistorie med sin opptreden. Fotoet viser gitarkameratene 70 + i full utfoldelse på Fastelavnsfesten i Aurskog kirke. Filmsnutt kommer så fort programvaren er på plass.

                              

Morsdagskort til svärmor og mams


Viktig å hedre sin mor og svigermor.


Slaberas



Te - og Pepsislaberas i Rælingen.
Vi tester ny godis fra Kiwi. Erik spiser svettenøtter.
Maria planlegger blogg. Stå på, jente!

Kebabmafia

http://www.filmweb.no/trailere/?articleId=227508&galpage=1&galindex=0

Herlig kebabmafia med klare henvisninger til Josef Fares' produksjoner (Kopps, Jalla Jalla) og Olsenbanden (!). Komikk og gangster blandet sammen med sukker, dansker og Jenny Skavlan. Og Kristoffer Jones spiller hva han er aller best på; nevrotisk dophue. Leon Bashir er ikke like treffsikker som Josef Fares i regien, men dette er jammen ikke et dårlig forsøk. Heia norsk kebabfilm!

lørdag

Behørig avstand

Etter en måned under samme tak
så holder vi fremdeles behørig avstand.
Slik man hør og bør i denne bransjen.

Punk'D!

Min kjæreste svigerinne, Kristin Lotterud, og hennes samboer, Morten Lorentzen, morer seg i hverdagen med å lure en stakkars, telefonlisteløs rømsjing med artigheter. I går kveld tikket det inn meldinger av merkelig karakter på min nyoppdaterte, men listeløse, iPhone. Eieren ble flekkvis forvirret før løsningen endelig kom for dagen. Fordelen min nå er at jeg nå har en til gode. *hevn* Med beste hilsen Ashton Kutcher Lotterud.

fredag

Min didaktiske utfordring

På norskstudiet mitt lærer jeg om hvordan på en best mulig måte kan vurdere en elevtekst og gi best mulig respons - og hvilke utfordringer det gir. I dag våknet jeg med mitt egen didaktiske utfordring med hue på nattbordet og spytrollet på vent under puta. Da er det godt å kunne finne fram en skål med sukkertøy før man forsøker å synke hen inn i de store læringsteoriene.




torsdag

Kordame

Kordame Lotterud på øvingslørdag. Synger man i kor, så blir man tatt bilde av. Er det ikke typisk?

Agurken piper!

Samtalene rundt middagsbordet kan i vår familie dreie i de mest underlige retninger. Lavrans er ikke spesielt begeistra for grønnsaker generelt, mens kjøtt er derimot usedvanlig godt. Nå har vi startet prosessen med å måtte smake på før det serveres mer av det som tilhører øverste sjikte av nam-nam-mat. I ren frustrasjon og desperasjon hyler den lille at han kan ikke spise agurkbiten sin fordi den piper! Jeg ser for meg en fremtidig politiker.

Søkemotor

Det ser ikke ut til at bloggen min er tilgjenglig i søkemotorene, selvom jeg har bedt den om å være det (*hrmf*) - så hvis noen har noe lurt å komme med i denne saken, så si fra.

En antenne i Kina og en antenne på Nordpolen

Til stadig møter man jo nye mennesker, enten om man vil eller ei. Stort sett vil jeg møte nye folk, men det er ikke alltid de har med seg antennene sine. Men hvem tar ansvaret for slike fraværende antenner? Etter en forholdsvis spenstig opplevelse forrige helg, så lurer jeg på om fraværet av antenner rett og slett har å gjøre med et altfor stort gap mellom et forhøyet selvbilde og evne til å plassere seg i det sosiale terrenget. Dessuten er det sjeldent lurt å ha en antenne plassert i Kina og en på  Nordpolen. Vanskelig å få inn signalene skikkelig.

onsdag

Venninne-reklame


Må drive litt reklame for fotoet som er profilbildet mitt. Fruen som har snappa det heter Guro Skjelderup og er en habil fotograf. Her er jeg for anledningen klint inn i sølvmaling og zalo.. Det ble en spenstig kjøretur hjem fra Oslo. Ikke ofte jeg får lov til å være statue i egen bil.

Ny pelsdott


Det har ikke vært en så rent befriende følelse å flytte inn i nytt og større hus. Fra en trang, furuinfisert tomannsbolig er det absolutt helt herlig med latte-vegger og skyvedørsgarderober. Dessverre tålte ikke begge pusene flytteaksjonen. Den største endte opp med en protestaksjon (aksjon sprutebæsj), som igjen resulterte i veterinærens giftige klør. Ikke lenge etter gikk familien til anskaffelse av en ny pelsdott, en rasekatt (jaja, hvorfor ikke?) med navnet Chanel. En alldeles sjarmerendde, Hellig Birma. Velkommen til min blogg.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...